Bil | Båt | Humor | Helse | Postkort | Reise

Ny bruker? Registrer | Registrert bruker! Logg inn 

- Musikk
 Forside > Musikk > Fleetwood Mac > Biografi!
 Hovedside artist
 Album
 Biografi
 Bilder
 Nyheter
 Omtaler
 Tekster
 Videoer
 Oppslagstavle

Del på Facebook

 Fleetwood Mac

Gi karakter!

Gi karakter til denne artisten ut fra hvor godt du liker denne.

 Biografi for Fleetwood Mac
Gruppen startet som Peter Greens Fleetwood Mac i 1967. Denne utgaven av gruppen gav ut en serie med blues-baserte album og singler som solgte moderat bra, både i England, og resten av Europa.

Bandet ble grunnlagt av den begavede gitarister Peter Green, trommeslager Mick Fleetwood, og bassist, John McVie. Trioens første album var A Hard Road. Senere ble også slidegitaristen Jeremy Spencer medlem av bandet, og bandet gav ut to nye album, som var en engelsk tolkning av Chicago Blues. De gav også ut en single, «Black Magic Woman», som et år senere ble gjeninnspilt av Santana, og ble en hit i USA.

I 1968 fikk bandet nok et medlem, den 18-årige gitaristen og låtskriveren Danny Kirwan. På dette tidspunktet hadde bandet begynt å forandre stil til mer melodisk, og eksperimental/progressiv sådan. De fleste fremførelser var bygd i rundt gitarene til Green og Kirwan, og Kirwans låtskriving ble jevnt fordelt med Greens.

Etter å ha gitt ut to suksessrike singler, den instrumentale «Albatross» (som fortsatt er gruppens eneste nr. 1 hit i England), og den rolige «Man of the World» (#2 i England), gav de ut albumeet Then Play On . Then Play On er regnet som å være det beste albumet bandet gav ut i Peter Green perioden. Dessverre så skulle ikke Greens karriere i bandet vare så lenge. Eksperimentering av dop, spesielt LSD, i tillegg til frustrasjon over kommersialismen som hersket i musikkindustrien, skulle føre til at Green til slutt forlot bandet han var med å grunnlegge.

Den 28. mai, 1970, opptrådte Peter Green for siste på scenen med Fleetwood Mac. Tidlig 70-tall Begynnelsen av 70-tallet var en turbulent tid for Fleetwood Mac, som avsatte og tilsatte medlemmer i stor skala. Den amerikanske gitaristen Bob Welch, førte en mer jazz-preget stil inn i bandet, som var en liten kontrast til Kirwans melodiske stil. Kirwans utilregnelige oppførsel førte til slutt at han forlot bandet i 1972.

Welchs bidrag var «Future Games» (fra Future Games, 1971) , «Sentimental Lady» (fra Bare Trees , 1972) og «Hypnotized» (fra Mystery To Me, , 1973) Bob Weston og Dave Walker ble også ansatt for en kort periode på denne tiden. Bob Weston ble imedlertid sparket i 1973, noe som førte til at deres turne brått ble avlyst. Dette førte til at deres manager, Clifford Davis, sendte et imitasjonsband ut på turne, navnet var Fleetwood Mac, men ingen orginale medlemmer var med i besetningen.

I 1974 begynte Bov Welch å gi inntrykk av at han ville forlate bandet, og Mick Fleetwood måtte dermed finne en erstatter. Gjennom en plateprodusent kom Fleetwood i kontakt med en amerikansk duo, Buckingham Nicks. Fleetwood likte godt det han hørte fra duoen, og ønsket at Lindsey Buckingham skulle erstatte Welch. Buckingham på sin side ville bli med på en betingelse, at hans musikalske partner og kjæreste, Stevie Nicks, også skulle få bli med.

I 1975, under ledelse av den nye manageren Gabrielle Arras, ga den nye oppstillingen ut albumet Fleetwood Mac . Dette albumet ble et gjennombrudd for bandet, og albumet oppnådde stor popularitet. Noen hitsingler fra albumet er Christine McVies «Over My Head» og «Say You Love Me», og Stevie Nicks' «Rhiannon (Will You Ever Win)»

Sammen med sukessen kom også interne stridigheter, i 1976 skilte John og Christine McVie seg, samtidig som det romantiske forholdet mellom Buckingham og Nicks slo sprekker. I tillegg var det et stort press på bandet om å gi ut et nytt suksessalbum, Rumours

Sammen med rikdommen som kom av det forrige albumet skulle det føre til kreativ og personlig spenning innad i bandet, i tillegg til alkohol- og narkotikamisbruk. Til tross for problemene som herjet i bandet klarte bandet å gi ut et album i 1977, Rumours . Det ble det bestselgende albumet det året, og til 1998 hadde det blitt solgt 18 millioner kopier av platen. Albumet er sertifisert som diamantalbum av RIAA

Lagt til av Bjørn Johansen

 Annonser