Bil | Båt | Humor | Helse | Postkort | Reise

Ny bruker? Registrer | Registrert bruker! Logg inn 

- Musikk
 Forside > Musikk > Gary Moore > Biografi!
 Hovedside artist
 Album
 Biografi
 Bilder
 Nyheter
 Omtaler
 Tekster
 Oppslagstavle

Del på Facebook

 Gary Moore

Gi karakter!

Gi karakter til denne artisten ut fra hvor godt du liker denne.

 Biografi for Gary Moore
Robert William Gary Moore (født 4. april 1952 i Belfast, Nord-Irland, død 6. februar 2011, Spania) var en irsk gitarist, sanger og låtskriver.


Han vokste opp i Belfast hvor det var et beinhardt ungdomsmiljø. Moore ble tidlig merket av dette da han i ungdomsårene ble kuttet opp i ansiktet av en knust flaske i et gateslagsmål. Den talentfulle, unge gitaristen vokste opp i et land preget av borgerkrig, hvor soldater patruljere gatelangs og terrorhandlinger ble utført daglig. Han kanaliserte sin frustrasjon igjennom musikken, hvorpå han etter hvert skulle bli en av hardrockens mest kraftfulle bidragsytere på gitar. Det sies at hans første gitar hadde abnormt tykke strenger. Ungutten lyttet likevel på blues, hvor bending av strenger var en del av stilarten. Moore var uvitende om at han hadde alt for tykke strenger på sin gitar, men strevde likevel med dette til han maktet å spille blues med dette umulige redskapet. Da kameratene kom over for å prøve gitaren hans, klarte de knapt å trykke ned strengene, mens Moore på deres gitarer derimot kunne «bende» strengene dobbelt så langt som normalt! Dette skulle bli en del av hans fremtidige uttrykk og varemerke.

Hans første inspirasjonskilder var bl.a Elvis Presley og The Beatles. Fra midten av 60-tallet fikk han oppleve konserter med Eric Clapton (John Mayall's Bluesbreakers/Cream), Jimi Hendrix og sist, men ikke minst Fleetwood Mac's Peter Green, noe som sterkt ledet ham i retningen av blues. Peter Green oppdaget det unge supertalentet, og karakteriserte ham raskt som et vidunderbarn (Gary skulle senere spille inn sitt tributt-album til sin mentor: Blues for Greeny fra 1995). Etter hvert skulle han også la seg inspirere av Jeff Beck og landsmannen Rory Gallagher.

Gary flyttet til Dublin i 1970 og startet det Cream-inspirerte bandet, Skid Row, hvorpå han traff en annen talentfull, ung musiker ved navn Phil Lynott. Lynott fungerte en periode som bandets vokalist og bassist. Skid Row sikret seg platekontrakt med CBS i 1970, da var Lynott allerede godt i gang med å forme sitt eget Thin Lizzy (etablert 1969). Kameratene flyttet etter hvert til London. Gary kom på alles lepper som det nye, store gitar-vidunderet. Skid Row ga totalt ut 3 LPer og deltok bl.a som supportband for the Allman Brothers på deres USA-turné. Han forlot etter hvert gruppa for å satse på en solokarriere, men ble raskt rekruttert til Thin Lizzy i 1973 som ny gitarist etter Eric Bell. Gary ble ikke fast medlem av Thin Lizzy lenge, men vendte stadig tilbake for å hjelpe gruppa, som hadde stort forbruk av gitarister. Moore var på denne måten sentral i Thin Lizzy gjennom hele 70-tallet, men grunnet sterk personlighet og trang til å følge egne idéer, valgte han til slutt å fremstå som soloartisten Gary Moore. Noe av hans beste arbeid med Thin Lizzy er fint dokumentert på plata Black Rose: A Rock Legend fra 1979, hvor Gary Moores særpreg er tydelig mht både gitarspill og som låtskriver.

Gary Moore blir regnet som en av rockens mest innflytelsesrike gitarister gjennom tidene. Han var en av de første gitarister innen rock som innførte både klassiske - og jazzrelaterte elementer til stilarten. Med sin teknisk-aggressive og emosjonelt-ekspressive gitarstil, har han vært inspirator for flere generasjoner av gitarister som har kommet etter ham, bl.a Vivian Campbell (Dio,Def Leppard), John Sykes (Blue Murder,Thin Lizzy), Doug Aldrich (Whitesnake) og John Norum (Europe). En av Moores nærmeste samarbeidspartnere har vært hans irske bror, bestekamerat og Thin Lizzy-frontmann, Phil Lynott (1949-1986). Disse to skrev bl.a «Parisienne Walkways» og «Out in the Fields» sammen, og Lynott bidro med både sang og bass på begge originalinnspillingene. Moore dedikerte albumet Wild Frontier (1987) til minnet om sin gode venn som brått ble revet bort i en alder av 36 år.

Moores musikk på 80-tallet, kan betegnes som hardrock, med hits som balladen «Empty Rooms» og den keltisk inspirerte «Over the hills and far away». Fra 1990 gikk han tilbake til sine bluesrøtter og hadde stor suksess med bl.a «Still got the Blues». Utover 2000-tallet hører vi Moore også blande sammen alle utrykkene fra sin karriere.


Lagt til av Bjørn Johansen

 Annonser